Svunne tider pa jotuns vei
|
Der over hİŞye klipper og fjell
|
Har merket den med stİŞv og aske
|
Fra den gang alders hirder
|
Vandret pa disse kanter
|
|
Her gandviks bergtroll trampet frem
|
I ondt og stort et tussefİŞlge
|
Hvor ferdafolk fant stor en visdom
|
Om landets skogsliv og mİŞrke sider
|
Her pa stien som bukter seg uendelig frem
|
Mellom berg hvor de vanskelig fremdeles
|
Kan İŞynes i horisonten
|
|
Sa storslatt det ma ha vİĦrt
|
A speide ut over alt dette
|
Og a vandre sa alene og fri
|
En hİŞstkveld i en kald og lett take
|
Slik som mange for meg har opplevd
|
Og som mange fİŞr meg har verdsatt
|
|
Men minner blir glemt av tidens gang
|
Og lite er her som det engang var
|
Her som ellers har blader visnet
|
Men falt ned pa en forfallen jord
|
Hvor drİŞmmer og liv har dİŞdd ut
|
|
Men kanskje bak en stein
|
Eller bak en gammel busk
|
Sitter fortsatt.....hmm
|
Og venter?
|
|
-----------------
|
Stien
|
| Dimmu Borgir |
