Langt om lenge det stormens blest
|
slar tidevannets sprekninger
|
slar hav pa en skatt
|
har snart alle skogstjern frosset
|
og snoen dekker en fjelltopp
|
|
Stripels kriger traust han var
|
som satte sitt mot i gammel tid
|
vandrer hen til dodoy skar etter sin bane
|
storgildt strid
|
|
Bleser bleknede blaners land
|
overforlatt og dunkel jord
|
og bra for fedre som har seiret
|
norskehavets skumrings fjord
|
|
Reisen gjennom dimmen er gra
|
for meg er den et skall av forfars liv
|
|
blesne blekne blaner fjell
|
inn i en gravendt natt
|
jeg reiser over bleknede blaners fjell
|
og her i morket er jeg forlatt
|
|
Snart har sno tynget hver en grend
|
snart har kong vinter beseiret jord
|
her hvor en gang de gamle falt i marken
|
for a legge den ode oy
|
og gjore den ren
|
|
Over bleknede blaners fjell
|
jeg drar i dens dunkle morkmanns ord
|
over land hvor fedres kamp har seiret
|
hvor vikingsverd satte tydelig spor
|
|
-----------------
|
Over Bieknede Blaner Till Dommedag
|
| Dimmu Borgir |
