Stormens endelose kulde
|
over evige vidder av et tomt og mektig isode
|
Tynger ensomhetens morke vinternatt
|
et hjerte og en svunnen sjel
|
|
En jordig vandrer stopper opp
|
for alle siste gang
|
Han er beseiret
|
av vinterblestens nadelse herjing
|
|
Et vintervelde lagd av sno
|
sa langt som oyet ser
|
Har na satt sitt spor I han
|
for aldri mere skal han hetes
|
|
Ustanselig faller frossent regn
|
og begraver snart hvert hans spor
|
Et legeme faller sa derpa
|
og dekkes til av
|
et snolagt ode
|
|
Det goldtstragte landskap
|
Hans siste kjodelige hvilested
|
Star til dommedag full av pine
|
I tomme og stille tideverv
|
|
Intet og dod
|
|
-----------------
|
Kuldeblest Over Evig Isode
|
| Dodheimsgard |
